Ny giv, beibi! (neida, joda, neida)

Det regner og jeg drukner i oppgavebunker som skal rettes. Så hva gjør en stakkar i en sådan stund, som det ikke heter i noe Ibsenstykke jeg har lest. En stakkar prokrastinerer som aldri før. Prokrastinatøren, det er meg! Det finnes for eksempel hele youtube-kanaler der mer eller mindre obskure artister snakker om plater som har betydd noe for dem Jippi! En slags videreføring av platesjappekjeden Amoebas forbilledlige serie. For de virkelige seige kveldene, der man nesten starter på rettebunken, finnes det snacks fra The Boiler Room (serien Collections er grom) som tar laaaang tid

Det er ikke bare prokrastinering som pågår (joda, neida, joda), jeg har også fått «selvangivelsen» fra Spotify. Den viser med all tydelighet at jeg hører mindre på ny musikk enn noen gang (og jeg brukte mye av 80-tallet til å høre på Beatles, Kinks og Animals!) Blant de 15 mest spilte sangene mine på spotify siste året, er 3 (!!!) fra 2015. I tillegg er den ene av dem en coverversjon av Taylor Swifts «Shake it off», som strengt tatt høres ut som noe Bruce Springsteen forkastet i 1982. 

Etter en kortvarig depresjon (pleiet ved å se alle seks episodene i SVTs gromserie«Hitlåtens historia»)

...slo jeg det bort med at jeg har hørt mer på vinyl i år enn årene før. Det er for så vidt sant, og ville ha beroliget meg, om det ikke var for at jeg strengt tatt har mest gammal musikk på vinyl. (2015-skiver er, om jeg husker rett Mac DeMarco, Father John Misty, D’Angelo, Sufjan Stevens, Spidergawd og Motorpsycho og Ståle Storløkkens «konsert for folk flest») Det blir vel ikke bedre av at mine to favorittradioprogram i høst har vært P.I.L.S. og Grenitimen. Begge framifrå finfine program, selv om de altså ikke kjennetegnes ved å se for mye framover.

Så det er her det burde komme et slags vendepunkt i teksten. Her burde jeg si at nå, serru serru, nå tar gamlefar rev i seilene og oppsøker ny musikk igjen! Og på en måte så gjør jeg det. Det finnes en liste over alle de 527 sangene som utgjør de årsbestelistene jeg «stoler» på, som jeg selvfølgelig håper å få tatt tak i etter hvert. Meeeeeeen, både jeg og du vet at det ikke skjer med det første.

I stedet kommer jeg sikkert til å se på Kollektivets Grøtete vokal-sketsjer (#1 #2) om igjen. Vel vitende om at de sier mer om samtiden enn mine spotify-vaner…

___________________________________________________

Hører på: Jarrod Lawson «Spiritual Eyes (Young Pulse & ATN Remix» (fra skiva Jarrod Lawson på bandcamp og på spotify - 2014) og Los Dugs Dugs "Smog" (Spotify og youtube)

Ser på: Deutschland 83 (på NRK nå), The Unlimited Hyoubu Kyousuke (finnes på Crunchyroll)

Leser: White Bicycles - making music in the 60s av Jon Boyd (kan kjøpes fra Tronsmo)