Hipsterprat

-          Halla, skjer med stua di’a?

 

-          Følger du ikke med eller? Det er «british-office-50s-chic». Nå som alle har sett Mad Men og skal være så festlige i dress, tar jo vi som har skjønt det hele greia videre.

-         Hvem er hun som sitter i hjørnet der?

-          Stenografen

-         Hæ?

-          Alle har jo iPhone med diktafon, men jeg kjører selvfølgelig old school. Stenograf er den nye telexen!

-          Det var vel bare du som hadde telex i forrige uke. Da du sa at den var den nye sms-en, håpet du kanskje at noen andre skaffet seg en. For du fikk vel ikke sendt så mye telex?

-          Nope, sparte mye cash der, gitt. Portvin?

-          Klokka er halv ti på morgenen

-          Og så?

-          Jeg drikker ikke portvin på morran, så alkoholisert er jeg ikke.

-          Nei, hadde du vært alkoholisert ville du jo ha drukket hva som helst. Dette er portvin. Det er sofistikert. Jeg tar meg en portvin om morgenen fordi jeg vil, ikke fordi jeg må. Stor forskjell.

-          Whatever

-          Hallais er det 90-tallsretro her? Du sier ikke whatever nå, vettu!

-          Okei, men hvorfor måtte jeg komme med en gang. Hva er det som haster?

-          Vi skal lage miksteip.

-          Sendte du et bud over til meg før jeg har spist frokost for å lage miksteip. Kunne du ikke bare sendt en sms?

-          Djiiises! Du har jo ikke telex!

-          Nei, jeg har mobil, pc og iPad. Funker for meg

-          Du er med andre ord en ansiktsløs del av massene, som lar deg lede hvor enn «store høvding» vil

-          Ja, jeg er jo her

-          Din vittigper

-          Så vi skal lage miksteip. På hva? Spolebånd?

-          Jeg har macen integrert i dette skrivebordet av bjørk

-          Så da er du også en del av massene bla bla bla?

-          Nei, jeg springer ikke rundt å viser fram apple-logoen overalt. Se her jeg fikk gjort om eplet til en ananas!

-          Litt som iCarly?

-          Nei, helt annerledes enn iCarly!

-          Greit nok, så det blir en miksteip på iTunes, da?

-          Spotify

-          Javel?

-          Vi trenger en utfordring. Det blir litt som bøkene til Georges Perec. Han som skrev ei hel bok uten bokstaven e og som måtte løse et matematisk problem i løpet av fortellingen.

-          Jeg kom meg aldri gjennom den boka du lånte meg.

-          Du kan jo ikke fransk

-          Nei, det kan være derfor. Men hvordan er Spotify en hindring?

-          De mangler jo masse bra musikk!

-          Du er bare sur fordi de ikke har The Runkes og sånne band, som ingen har hørt om.

-          Nei, de har dårlig utvalg

-          Allikevel er du premium medlem?

-          Joda, men det er et ironisk medlemsskap

-          Gud, gi meg styrke!

-          Så da skal vi forsøke å finne musikk som passer til stua di, da?

-          Nei, hjelpe meg! Det ville jo blitt Mad Men-kjipt.

-          Du likte Mad Men, trodde jeg?

-          Før det ble mainstream, ja!

-          Okei, hva slags miksteip skal vi lage da?

-          Jeg har startet

-          Og du trenger meg her fordi?

-          Du skal fortsette, selvfølgelig!

-          Greit, hva er første låt?

-          Joe Pug «I Do My Fathers Drugs».

-          Den burde jeg sikkert kjenne til.

-          Den kom på en EP for fire år siden. Litt sånn 60-talls-folk-Bob Dylan, men med en tidlig Arctic Monkeys-attitude

-          Javel?

-          Så hva blir neste låt. Vi har jo ikke hele dagen.

-          Det var ikke det den tilsynelatende underernærte tuberkuløse gutten du sendte som bud i morrest sa.

-          Ja, så han ikke autentisk ut!

-          Joda, han gjorde jo det.

-          Så hva blir neste låt?

-          Hva med «Lightning Bolt» med Jake Bugg?

-          Kan funke, kan funke. Tøft, tøft

-          Har du lagt merke til at stenografen din klaprer veldig høyt? Skriver hun alt vi sier?

-          Det er liksom det som er vitsen, Sherlock

-          Skal du bruke det hun skriver?

-          Kanskje til en veggavis

-          Hæ?

-          Såpass følger du vel med? Veggavis er den nye bloggen

-          Glem at jeg spurte.

-          Jeg tar en finte og slenger inn Tallest Man on Earth

-          Finte?

-          Han er rimelig mainstream, så du forventet det ikke. Gjorde du?

-          Nei, jeg tenkte du skulle dra fram noe veldig obskurt som bare du har hørt om

-          Men de finnes ikke på spotify

-          Akkurat. Jeg liker forresten «Landslide» med Fleetwod Mac. Kan jeg slenge inn den her?

-          Hvorfor ikke bare slenge inn Ida Jenshus sin versjon. Hun er hip nå, vet du

-          Er hun? Jeg finner den ikke på Spotify. Men her er «Only Human». Det er ei bra låt.

-          Meta-ironi!

-          At det var?

-          Å slenge inn Ida Jenshus etter originalen til det hun covret i Trygdekontoret. Meta meta, æss!

-          Er det bra?

-          Det er så bra at det ubeskrivelig. Meta-bra!

-          Javel?

-          Nå har du utfordret meg veldig på mainstream-follow up, ser jeg

-          Det var ikke meningen, altså.

-          Men det var meta. Jeg må tenke.

-          Okei, skal jeg lage te?

-          Nei, ta aeropressen og mekk noe kaffe. Har noen indonesiske bønner du kan kverne, på hylla der.

-          Greit, så du har ikke noe jeg slipper å kverne?

-          Ser jeg ut som jeg drikker pulverkaffe?!?!

-          Nei, det var vel ikke det jeg sa?

-          Jeg slenger inn Bon Iver sin Bonnie Raitt-cover. Var det eneste jeg fant på spotify.

-          Ja, den er fin.

-          Jo, men veldig mainstream. Og se her, Ed Harcourt sin Bill Fay-cover. Den må med.

-          Fin låt, men den er vel ikke så mainstream?

-          Kunne sikkert vært med i O.C., for å dra en retroreferanse. Da erru mainstream, æss!

-          Høres ikke Ed Harcourt litt gammel ut til å bli brukt i O.C.?

-          Må være «O.C. ten years after», he he

-          Jeg ville ha sjekket den ut

-          Det er din tur til å velge

-          Karen Dalton, kanskje?

-          Fordi?

-          Vet ikke, bra stemme?

-          Da kan jo jeg like godt dra Bill Fay og så blir det rene Hits for Kids-stemningen.

-          Det blir det vel ikke. Bill Fay er vel ikke akkurat for barn?!?

-          Nei, men det er mainstream!

-          Driter jeg i.

-          Kan du ikke bare ta noe Warren Zevon for å virkelig gjøre dette til ei liste full av gubbemusikk!?

-          Kanskje jeg gjør det!

-          Kom igjen!

-          Fant bare en cover av den låten jeg ville ha

-          Typisk spotify, æss!

-          Her er kaffen

-          Johnny Flynn! Jyhnny Flonn! Flonny Jhynn!

-          Kaffen var kanskje litt sterk?

-          Neida, akkurat passe. Fikk bare James Joyce-anfall

-          Noe jeg kan gjøre?

-          Velg en sang som ikke hører hjemme i «Dag» for en gangs skyld. Ser bare for meg Atle når jeg tenker på den serien, selv om damene som spiller der er digge.

-          Manchester Orchestra?

-          Du, den der er mer «Grey’s» enn godt er.

-          Jeg liker den, jeg…

-          Hjelper ikke, den der vil jeg ikke at folk skal se meg spille.

-          Du får kjøre private session

-          Det er bare så 2011.

-          Javel

-          Nå som last.fm-lista mi er ødelagt, kan jeg kjøre en guilty pleasure.

-          Angus & Julia Stone? Aldri hørt om

-          Superkjent, men jeg likte de første demoene best

-          Har du hørt Shearwater sin «Insolence»

-          Ja, men den var jo superhip i januar!

-          Den ble utgitt i februar

-          Da var den allerede ferdig

-          Ok? Men jeg liker den sangen altså. Den må med

-          Denne miksteipen er noe av det minst hippe jeg har sett

-          Du får unnskylde deg med at den er ironisk

-          Da får jeg slenge inn Explosions in the sky, så det ikke blir for opplagt ironisk

-          Greit

-          Og Ben Frost

-          Den var spesiell

-          Nei, den er bra! Det er helt rett å like Ben Frost nå.

-          Samma det, jeg slenger inn Villagers

-          Ha ha, herlig ironisk å ta noe så kjent! Jeg slenger inn Yeasayer, førsteplata!

-          Okei, jeg må på do!

-          Da sier vi oss kanskje ferdige for i dag? Pass på å stemple deg ut.

-          Hæ? Jeg stemplet meg ikke inn.

-          Dette er jo rene anarkiet!

-          Snakkes

-         Skaff deg telex, så sender jeg en utskrift fra min stenograf!

-       Send meg en link til spillelista også

-      Skriver den på veggavisa

Den nye panfløyta

Jeg vet ikke om dette er en egen sjanger, men er redd jeg har funnet den nye panfløyta eller gregoriansk munkesang om du vil. Den såre gutteromstrubaduren (som ikke bestandig er gutt, vel og merke) ser ut til å dekke et til nå uoppdaget behov. Med noen få tastetrykk betyr det at du kan finne duftlysversjoner av de fleste sjangre og slagere.

Colin Mc Loughlin gjør for eksempel en dempet, og for så vidt ikke så verst, versjon av Swedish House Mafia.

Hadde denne unge gutten med gitaren vært alene om denne typen versjoner, så ville jo dette blitt en særdeles kort blogpost. Men det finnes selvfølgelig et Koreansk akkustisk orkester (lokalisert i California tydeligvis) som har sin talglys-versjon av årets storhit

Sånn går no dagan. Mer eller mindre lykkelige trubadur-gutter blar gjennom alt av kjente sanger og gjør sin kassegitarversjon.

De finner kanskje en hits for kids-cd og gjør de sangene de klarer å lære seg akkordene til.

Til slutt oversvømmes vi av «kosete» versjoner av alt mulig. Neste steg på stigen ned i avgrunnen ville jo være noe a’la «Acoustic Hits» der artistene som synger og spiller ikke krediteres og alt er bygget opp rundt at man bare ønsker kassegitarversjoner av pophits.

Et kjapt søk på acoustic hits på Spotify viser at de har gitt ut kassegitarversjoner av det meste du kan tenke deg. Så kan man jo spørre seg om det er så nøye. Er det hobbygitaristen i meg som vrir seg i smerte, den fornektende hipsteren eller musikkelskeren? Antakeligvis er min harme der rett og slett fordi det som før var kuriøse versjoner nå er gjort kjedelig. Kassegitarversjonen løftet gjerne fram en god låt fra det som vi mente var dårlig.

Men når alle låter finnes i kassegitarversjoner blir noe av det uvante borte, og dermed har kassegitaren blitt den nye panfløyta og jeg føler meg like desillusjonert som de Gregorianske munkene.

 

Van Duren - Are You Serious? (1977)

Dette er en sånn plate som man virkelig ønsker å oppdage. Jeg hadde inntil nylig ingen formening om Van Duren. Men så fikk jeg et tips, søkte litt på spotify, og nå klarer jeg ikke fri meg fra plata i det hele tatt. Dette er renhekla powerpop, litt som Todd Rundgren, Paul Mc Cartney, Badfinger og kanskje litt Big Star. Han var på audition for å erstatte Chris Bell i akkurat Big Star, rett før Third/ Sister Lovers, men fikk ikke jobben. Jeg kan ikke forstå hvorfor. For denne skiva er smekkfull av fine refreng, låter og det hele. Rett og slett et funn av den typen man alltid håper på. Du kan høre hele skiva på Spotify også, din heldiggris...

Videotips

Som de (er det flere enn en?) fleste som har lest denne sporadiske bloggen tidligere sikkert vet, er jeg glad i musikk. Jeg er også glad i musikkdokumentarer (og for så vidt bøker om musikk også).Derfor ble jeg veldig glad da jeg fant Unsung-dokumentarene til TV One. De har valgt noen fantastiske artister som de presenterer, deriblant George Clinton Bootsy Collins Fat Boys Billy Preston og så videre. Denne serien har så mange fantastiske øyeblikk. Blant annet hadde jeg ikke fått med meg at en 21 år gammel Bobby Womack giftet seg med enken etter Sam Cooke og nesten ble slått ihjel av brødrene til Cooke. Her er det mye å hente, gitt.

Love is a mix tape

Jeg leser for tiden "Love is a mix tape -a memoir" av Rob Sheffield. Etter et par kapitler hadde jeg behov for å lage en spilleliste (jeg har ikke lenger kassettspiller).

Det kommer nok flere spillelister etterhvert som jeg raser gjennom boken. Den virker som ei god bok, selv om den er veldig knyttet til musikk fra nittitallet.
Jeg holder på å finne ut av voicethread for tiden også, så jeg har laget en film der jeg mumler om spillelisten. Håper dere får noe ut av alt dette...