tag:blogger.com,1999:blog-20180097396559104982011-07-07T18:48:54.984-07:00En liten oversikt over sanger som betyr noe for meg. Så enkelt og forhåpentligvis så greit...Nebbstarhttp://www.blogger.com/profile/06642660316915973865noreply@blogger.comBlogger141100tag:blogger.com,1999:blog-2018009739655910498.post-14666443126258925082011-03-12T04:39:00.001-08:002011-03-12T04:41:49.568-08:00

Battles blåste meg virkelig av banen med Atlas fra debutskiva deres. Nå kommer ny musikk, og Ice Cream er første smakebit fra det som nok kan bli en av årets beste. Klikk bildet for å få streamet låten.

Nebbstarhttp://www.blogger.com/profile/06642660316915973865noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2018009739655910498.post-59793339062650814502011-03-12T04:25:00.000-08:002011-03-12T04:37:18.080-08:00

Jeg har lenge hørt om Kurt Vile, men liksom ikke fått helt fot, før nå. Smokerings for my Halo er hans nye skive, og den er utrolig bra.Om du klikker på bildet får du se Kurt spille Jesus Fever, min favorittlåt, på et tak. Jeg har tjuvlånt klippet fra Pitchfork...

Nebbstarhttp://www.blogger.com/profile/06642660316915973865noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2018009739655910498.post-28424964861746191872011-03-12T04:06:00.000-08:002011-03-12T04:17:59.345-08:00

Jupp, det har tatt nesten et helt år å oppdatere bloggen. Men nå skal jeg altså gjøre en innsats, og har sevfølgelig tro på at jeg skal blogge mer kontinuerlig.Som en liten start på det som liksom er Nebbstar-bloggen 2.0 legger jeg ut Gang Gang Dances nyeste spor "Glass Jar". Over elleve minutt med deilig psykedelisk elektronika som bygger seg sakte men sikkert opp og opp og... ja, du skjønner

Nebbstarhttp://www.blogger.com/profile/06642660316915973865noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2018009739655910498.post-34631919751927340112010-05-21T04:37:00.001-07:002010-05-21T04:53:15.326-07:00

For nesten tjue år siden tuslet jeg rundt i en platebutikk i Trondheim på utkikk etter noe nytt og spennende. Det fant jeg for så vidt, men jeg fant også en del eldre vinylplater. I den bunken jeg kjøpte, er vel Funkadelics "Cosmic Slop" den jeg har spilt mest. Hele plata har gått sin seiersgang på platespilleren, og i sin tid begynte jeg å like A Tribe Called Quest fordi de hadde samplet fra

Nebbstarhttp://www.blogger.com/profile/06642660316915973865noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2018009739655910498.post-77005330438085119722010-05-21T03:55:00.000-07:002010-05-21T04:07:07.958-07:00

En sprukken stemme kan være fantastisk, om det stemmer overens med følelsen i sangen. Bare spør Tom Waits fans. The Zombies er et av disse bandene som på sett og vis var forut for sin tid, og som dermed ble undervurdert. En hver musikkinteressert popelsker vet i dag at ”Odessey and Oracle” fra 1968 er et must i platesamlingen. Det var det dessverre ikke så mange som innså da den

Nebbstarhttp://www.blogger.com/profile/06642660316915973865noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2018009739655910498.post-38089994750033805672009-11-11T12:08:00.000-08:002009-11-11T12:11:41.175-08:00

Noen ganger kan man gjenoppdage en plate. Kanskje må et skralt førsteinntrykk revurderes fordi man har blitt eldre eller rett og slett hører noe man ikke fikk med seg de første gangene. Muligens fordi musikk ofte er situasjonsbetinget, vil noe som bare hørtes ut som klissete floskler første gangen, neste gang være storslåtte sannheter. Platen ”Percy” med The Kinks var lenge den Kinks-platen jeg

Nebbstarhttp://www.blogger.com/profile/06642660316915973865noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2018009739655910498.post-66260411333842835602009-05-25T12:25:00.000-07:002009-05-25T12:30:33.373-07:00

George Clinton, funkfreaken som ga oss tegneseriefunk med Parliament og Funkadelic, og på den måten la grunnlaget for mye av dagens musikk, mente at en god groove begynner med at alle spiller på den første takten. Det er nesten det samme hva man gjør på de andre taktene, om man bare er sammen om den første. ”The Rule of the One”, kalte han den.Nuvel, ingen regel uten unntak, og selv om den ikke

Nebbstarhttp://www.blogger.com/profile/06642660316915973865noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2018009739655910498.post-15269508595686646352009-05-15T02:17:00.000-07:002009-05-15T02:20:46.024-07:00

Det har tatt sin tid før jeg har fått oppdatert, og noe av grunnen er at jeg har vært usikker på hva som skulle bli neste sang ut. Et krav er at det må være noe som har såpass stor innvirkning på meg, eller har hatt det, at det er enkelt og kjapt å skrive om det. Tom Waits sin ”Warm Beer and Cold Women” var en viktig sang og kanskje en av de mest vidunderlige beskrivelsene av rennesteinsglamour

Nebbstarhttp://www.blogger.com/profile/06642660316915973865noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2018009739655910498.post-1012052145872896142009-04-18T23:42:00.000-07:002009-04-18T23:53:49.150-07:00

Rumour & Sigh er nok min favorittskive med Richard Thompson. Eller, den inneholder i hvert fall flest av mine favorittsanger med Thompson. Her er ”I Feel So Good”, ”1952 Vincent Black Lightning”, ”I Misunderstood”, “Mother Knows Best” og altså “God Loves A Drunk”. Rumor & Sigh er ikke bare min personlige favoritt, men regnes som den mest tilgjengelige. Av alle sangene Thompson har skrevet, er det

Nebbstarhttp://www.blogger.com/profile/06642660316915973865noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2018009739655910498.post-61941037869289304512009-03-27T05:31:00.001-07:002009-03-27T05:38:12.708-07:00

Som lovet fortsetter jeg med sanger om rus. Denne gangen en liten bagatell fra Lou Reed, i den grad han klarer å lire av seg bagateller. Ett år etter å ha gitt ut denne humoristiske saken om drikking og barliv, kuttet Reed visstnok ut både alkohol og narkotika. Men her pøser han på med raljering over folk bruker is i drinkene sine, og de som absolutt skal sutre etter et par glass.And then some

Nebbstarhttp://www.blogger.com/profile/06642660316915973865noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2018009739655910498.post-3317736304449112982009-03-23T22:34:00.000-07:002009-03-23T22:47:19.422-07:00

Det måtte selvfølgelig komme, en egen seksjon med sanger som handler om rus. For å starte i den tunge delen av skalaen, har vi The Sonics. De er kanskje et av de viktigste garagebandene fra 60-tallet. Dagens og gårsdagens punkband har lært mye av denne gruppa. Deres ”Psycho” er en klassiker som fortsatt virker råere enn mesteparten av dagens rock. Den må ha virket direkte farlig i 1965! Jeg

Nebbstarhttp://www.blogger.com/profile/06642660316915973865noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2018009739655910498.post-24910345727772614912009-03-23T00:59:00.000-07:002009-03-23T01:02:48.655-07:00

Brødrene Löwenstierne får æren av å være første norske artister på denne siden. Grunnen er rett og slett at de har klart å revitalisere en av de låtene jeg har et ganske likegyldig forhold til fra før av. La oss ta det sånn noenlunde kronologisk; Prince skrev en låt han kalte Nothing Compares 2 U i 1981. Låta ga han bort til funkgruppa The Family. De hadde med låta på plata ”The Family” i 1985,

Nebbstarhttp://www.blogger.com/profile/06642660316915973865noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2018009739655910498.post-64707756681640945562009-03-20T23:15:00.000-07:002009-03-20T23:17:34.959-07:00

Dette er en av de sangene som jeg en periode hadde med på alle cd-ene jeg brente. Igjen, så er det vel heller ikke den beste Bowie-sangen. Ikke er den hentet fra den beste Bowie-platen heller, for den sakens skyld. After Today er et spor som ikke ble med på ”Young Americans”, et album som David Bowie selv har avfeid i etterkant og der en god del kritikere er enige i avfeielsen. Hvit soul var

Nebbstarhttp://www.blogger.com/profile/06642660316915973865noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2018009739655910498.post-7652054927646925522009-03-17T22:21:00.000-07:002009-03-21T02:28:33.437-07:00

La oss starte med det som kanskje er en av de store favorittene de siste årene. Helt siden jeg fikk tak i "Black Market Clash" i en brukthandel har dette vært den Clash-låten jeg liker aller aller best, og jeg elsker The Clash! Den er kanskje ikke den viktigste Clash-låten, eller den beste, men den er min soleklare favoritt. Kanskje er det fordi den bare gynger avgårde og får tid til å utvikle

Nebbstarhttp://www.blogger.com/profile/06642660316915973865noreply@blogger.com0